Nytt år - nye muligheter og anti-depressiva

Seriøst, skal jeg begynne med anti-depressiva? De siste ukene, kanskje månedene og årene til og med, har vært utfordrende. Livet går opp og ned, sa mannen min igår, det er helt vanlig det.

Lite vet han om at jeg egentlig ikke har følt oppriktig glede på... Uff, jeg vet da søren sist jeg var lykkelig? Sist jeg gledet meg over livet? Sist jeg tenkte at nå, nå har jeg det bra? Jeg husker det ikke, for jeg er så jævlig god på å late som. Smile og le og si 'det går fint, det går bra', når jeg inni meg vil ta en pille og sove en uke og håpe på bedre dager.

Idag toppet det seg. Jeg klarte såvidt å stå opp, levere i barnehagen, før jeg dro rett hjem og la meg under dyna og sov i fire timer - for så å slite med panikk-angst resten av dagen. Det slo meg at dette ikke er greit, jeg må ha mer hjelp jeg, må jeg virkelig ta lykkepiller for å komme meg tilbake der jeg en gang var?

Hvordan endte jeg opp her, hva skjedde liksom?

Er det fordi jeg er vokst opp med alkoholmisbruk, på beste vestkant? Er det fordi jeg er vokst opp med et latterlig stort press på å vise frem penger og velstand? Vanket i kretser med penger, Champagne og kokain? Jeg har aldri tatt kokain altså, bare så det er sagt. Jeg bare lurer på hva som skjedde, når livet tilsynelatende lå an til å bli en dans på roser, med noen torner hist og pist.

Jeg er så lei av å være sliten og lei meg.

Bildet.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

#flinkpikefailed

#flinkpikefailed

34, Oslo

Alle disse dager som kom og gikk, ikke visste jeg at de var livet ;)

Kategorier

Arkiv

hits